Bæsj i Buenos Aires!!!

Tross vakkert bokstavrim og bynavn, fortoner virkeligheten seg noe annerledes enn det den litterære kvaliteten i tittelen indikerer.
Det er ikke en kjeft som plukker opp skiten etter bikkjene sine her i metropolen som innebygges av ca 9 millioner, der jeg vil anta det finnes en bikkje per 5 innbygger.
Løsningen er at huseier/husattendant står opp i halv 8 tida og spyler fortauet utenfor sitt hus, slik at all driten samles opp og legger seg som et illeluktende lokk på avløpsrillene i rennesteinen. I en salig halvtime ca, kan man gå uforvarent langs fortauet og gjerne kikke i vinduene. O Glede! Om ettermidaggen er det en umulighet, da all energi og syn går med på å kanossagjenge seg mellom hundeskit, som i kilovis dekorerer fortauet.
Det lukter dritt overalt, og særlig nå på våren får duften lingre uhemma rundt solfylte plasser.
I enhver butikk, om det så er baker eller slakter, ligger lukta umiskjennelig i lufta, til minne om dem som ikke har lykkes i å trippe seg over, gjennom, forbi eller unna, det brune, grønne, svarte, grå, brungrønne, svartgråe, grågrønne, grønnsvarte -kompostert i forskjellige stadier, tarmavfallet fra en canis lupus.
Hvis du spør meg hvordan det ser ut her ellers i Buenos Aires, kan jeg ikke svare på tiltale, da jeg stortsett har hatt blikket festet stivt i bakken den tida jeg har vært her. Det jeg kan si, er at de har vært flinke med materialvalget når de har fliselagt trottoarene, her er både marmor, skifer og terakotta!
Idag så vi en perfekt kabel, nylagt og dampende, just forlatt av en fornøyd, logrende Newfoundland rumpe. Det så ut som en menneskebæsj. Jeg tenkte at det strengt tatt ikke vil være nødvendig å stresse så veldig neste gang jeg er nøden, og sliter med å rekke hjem for å gå på do inne i huset mitt. Det er ingen som vil se forskjell allikevel.
Jeg fantaserer om å bli bæsjeheltinne. Jeg vil henge opp kritiske lapper, skilt og memer i gata her hvor jeg bor i Hipolito Yrigoyen, for om ikke annet føle at jeg gjør mitt for å gjøre Buenos Aires til -nettopp Buenos Aires.

Vi har startet såvidt, Hyndla og jeg, med bæsjmonster som vi har lagt ut og tatt bilde av. Hyndla har nemlig utviklet et monster fra det som i utgangspunktet er en "spå", du vet den type origami med forskjellige farger utenpå, tall innefor og selvproduserte spådommer som man skal "spå" seg frem til. Med store røde øyne og hoggtenner, syns vi det passet godt til et antibæsjkampanje!

Jeg har også tenkt på et prosjekt som heter TangoCaca (caca er bæsj på spansk). I tangoen  blir det som regel sunget om det samme som i country og blues; forlatte menn, brustne hjerter og tapt kjærlighet. Jeg tenkte derfor at skilt med språkbobler som inneholder kjente tangosangfraser som; Ikke forlat meg! (no me dejas!) Jeg elsker deg for evig! (te amo siempre) Her ligger jeg alene! (ya estoy sola) ingen elsker deg som meg (nadie te amas como yo)
kan stikkes ned i bæsjen og minne om smerten over å bli forlatt. Slik kan vi på en humoristisk måte oppfordre eierene om å gjøre jobben sin.